Våre støttespillere
KIL TOPPFOTBALLS OFFISIELLE HJEMMESIDE
Hjem
Onsdag 11. desember 2019

HJEM
BILLETTER
KLUBBEN
LAGENE
KAMPER
TABELLER
NETTBUTIKK
KIL-SUPPORTER
SPONSOR
BILDEGALLERI
FOTBALLSKOLEN
KONGSVINGER IL
NYHETSARKIV
PRESSE
LINKER
KILTV
 
 

Snudde og vant

Publisert  21.10.2007
Når enden er god er allting godt  
Cionny Månsson måtte plukke ballen ut av nettet etter drøyt halvspilt førsteomgang. Kris Smolinski ser ikke helt fornøyd ut.

I begynnelsen av kampen var det ikke moro å være KIL-supporter på Melløs. Moss åpnet klart best, og det så enkelt og greit ikke ut til at KIL-laget hang sammen Midtstopper Martin Thømt Jensen fikk et par-tre ganger føre ballen til 25 meter inn på KIL sin halvdel uten å bli nevneverdig presset, mens indreløperne Askar og Muiruri fikk mye rom på sine respektive sider.

På tross av spillet klarte ikke Moss å skape de aller største sjansene. Vi vet imidlertid at de er farlige på dødballer, og det skulle vi få bekreftet drøyt halvveis i omgangen. For de av oss som så Sogndalkampen artet det hele seg som det reneste déjà vu. Ingen markerte John Machette Muriuri som kom inn på bakre stolpe og enkelt kunne sette inn 1-0 med en volley.

I ettertid føltes det som om den første halvtimen hadde vært riktig så ille, men bortsett fra scoringen, var egentlig ikke Moss ordentlig farlige en eneste gang. Da den første sjansen til KIL kom, var den imidlertid definitivt en som burde ha gitt scoring. Det skjedde også på dødball. På et frispark fikk Peter Lindau stå helt alene foran mål. Ballen kom i passende høyde, men dessverre traff ballen en kvist i svenskens panne og fløy over mål.

Etter utlikningen var gutta mer fornøyde. Her ser vi Stormoen, Kamark Sylling Olsen og Strømnes.

Den neste som fikk en sjanse misbrukte den såvisst ikke! Med Patrick Holtet ute av laget var John Pelu igjen «fus i alt». KILs eneste corner før pause la han kort ut til en fremadstormende Kris Smolinski som tok seg en tur opp fra venstrebacken sin. Helt ideelt ble det ikke, for polakken måtte legge inn med høyrefoten sin. Den passer vanligvis best til å stå på, men denne gangen fikk Kris brukbart treff med den. Han lempet ballen inn i feltet, og via Steinar Strømnes krøller endte den borte hos en ensom Magnus Sylling Olsen. Lynvingen gjorde ingen feil og satte ballen inn bak den gamle kjenningen Arnold Otieno i mosseburet.

Conny Månsson gjorde en meget god kamp i Moss, men rett før pause fomlet han litt slik at Moss fikk en god sjanse. Heldigvis hadde svensken også akkurat passe mye flaks og fikk ryddet opp.

Andre omgang ble mye hyggeligere enn den første. Trenerne fikk justert det defensive litt, og det så ut som om KIL-laget hang mye bedre sammen. Et bytte ble det også; Fredrik Nilsen kom inn for en Kris Smolinski som var noe under pari. Vi så resultater av endringene med en gang. Det var slutt på at vi ble overspilt på midtbanen, og Moss måtte ty til flere langballer.

Conny Månsson skal ha sin del av æren for at det ble seier. I andre omgang var han på rett plass til rett tid hver gang.

I løpet av de første ti minuttene fikk Carl Erik Torp to nærmest identiske sjanser til å sende KIL i ledelsen. Den første gangen blåste han ballen over, men på andre forsøk traff han blink. Etter et frispark endte klareringen ute hos Fredrik Nilsen. Junioren fikk sendt ballen videre til Torp som kunne avansere inn i feltet og måtte avslutte fra noe spiss vinkel. Det var såvisst ikke noe Carl Erik tenkte noe over – i stedet feide han ballen inn til KIL-ledelse 2-1

Selvfølgelig gjorde dette at Moss flyttet opp spillere høyere på banen. De satset på å vinne dueller i KIL-feltet, og innimellom gjorde de det da også. De gangene sto imidlertid Conny Månsson klar til å ta seg av det som kom.

Rett etter at Månsson hadde hatt en av sine gode redninger ble kampen i praksis avgjort. Etter å ha beinet ballen opp på tribunen lenge etter at dommeren hadde blåst fikk Fabien Vidalon helt korrekt gult kort. Det likte han ikke, og han fortsatte å bruke munnen slik at dommeren litt senere også dro opp det røde.

Med ti mann ble det tungt for Moss. De prøvde - og skapte også en stor sjanse fem minutter før slutt. Selvfølgelig førte presset til at de blottet seg bakover, men vi kan ikke si at KIL var overivrige etter å gå på kontringer. Allikevel kom målet som satte siste spikeren i Mossekista. John Pelu fikk vippet ballen forbi keeper. Fra tribunen så det ut som om en midtstopper Thømt Jensen skulle klare å nå ballen før mållinja. Det gjorde han da også, men bare med ei tå som bidro til å forlenge kula inn i nettet.

Med seier 3-1 borte mot Moss befester vi posisjonen på tabellen og tar innpå kråkene. Neste helg skal de ut i vanskelig bortekamp mot opprykksjagende Bodø/Glimt. Dersom vi tar oss av Sparta på passende måte vil vi ha et godt utgangspunkt for å ta fjerdeplassen.

På mandag kan du lese mer om hva spillerne synes om alt som skjedde i Moss.

For fakta, se kamper.


Kai Olav Ryen og John Pelu var meget fornøyde med seier og tre poeng.


Hvorfor i all verden spilte John Pelu med gladpack på ryggen? Svaret får du i mandagens oppdatering.

Del på Facebook

 

KIL Toppfotball, Brugata 47b, 2212 Kongsvinger, tel 62 88 85 10. Web-redaktør Jo Raabe kilpost@kil.no. Design: Lars Ovlien - Webhotell og programmering: Østlandsnett AS
 

Mapei

Fotballskolen 2011

 

Hjem Sparebanken Hedmark Eidsiva Umbro Glåmdalen Toms Eda supermarket Økonor